Det finnes tre typer arroganse: Den tillærte, den naturlige og - ja bergensere.
Kåre Willock har en naturlig og nesten litt sjarmerende arroganse. Bergensere har en egen form for arroganse som man bare godtar – nettopp fordi de er bergensere. Det er den tillærte arrogansen som er vanskelig å svelge, og denne har fått et nytt ansikt - “Siv Jensen arrogansen”.
Valget er over og det rødgrønne alternativet fortsetter. Til min store glede, kanskje ikke så overraskende i og med at jeg er SV’er. Nå gjorde ikke SV det så veldig bra, faktisk gjorde SV et skikkelig dårlig valg, men SV ble sittende i regjering. Det er ikke noe å stikke under stol at SV vil måtte gå inn på en del kompromiss når AP er så mye større, og SV er like store som SP. Likevel – jeg verken slikker sår eller gråter såre tårer. Alternativer om FrP kom til makten er så ufattelig mye værre. Jeg kan leve med APstyring i fire år (mot at vi får stoppet oljeborring i Lofoten og Vesterålen – også prøveborring).
Bortsett fra noen helt horrible planer for skole og våre små skolebarn, så består så og si resten av 100-dagers planen til FrP av redusering av de fleste skatter og avgifter samtidig som alt skal rustes opp. Hvor pengene hentes fra kommer der i mot ikke frem. Det beste syns jeg virkelig er at FrPs leder står og lover på nasjonalt fjernsyn at hun skal klare å sende ut Najmuddin Faraj Ahmad (bedre kjent som Mullah Krekar), enda hun vet inderlig godt at Erna jobbet r… av seg for å få det til. Siv VET at hun ikke bare kan sende han ut, hun vet veldig godt hva Erna gjorde for å bli kvitt han. Men det er som kjent trygt å stå i opposisjon, da kan man bare klage på de som sitter i posisjon, man trenger aldri å stå til ansvar for noe. SV fikk merke det for fire år siden, og de har vært langt mer lavmælte enn hva FrP har vært.
FrP har ikke stått høyt i kurs hos meg noen gang, men den utrolig barnslige oppførselen under valgvaken i forhold til Lars Sponheims avgang slo alle rekorder og understreket bare mitt standpunkt om at Siv og Carl kunne trenge en god posjon ydmykhet. “Siv Jensen arrogansen” er verken en positiv egenskap eller en hyllest til en av landest fremste og mest kjente politiker. Det er rett og slett bare en betegnelse på en svært lite flatterende egenskap, oppkalt etter den personen i Norge med den største posjonen av denne særegne og ubeskrivelige arrogansen.
