“Mamma, kan du telle til ni?”
“Ja, jeg kan det….” Hvor vil fireåringen med dette tro… Vi går i dyreparken og koser oss med hver vår is, fireåringen min og jeg da hun spør om dette. En hel dag har vi gått rundt og lært masse. Hun har spurt om fantastisk mye, og vi har lært like mye begge to. Noen ganger blir spørsmålene litt for vanskelig å svare på, selv om mamma er voksen og kan ALT, i hverfall i følge denne fireåringen. Også kommer altså spørsmålet om jeg kan telle til ni.
“Få høre da”
” en, to, tre, fire, fem, seks, sju, åtte, ni”
Aldri har min telling høstet SÅ mye skryt og klapp! “Kjempe bra, mamma! Du er utrolig flink til å telle”
Vi lærer mangt om mestringsfølelse og å sette krav som ikke er for høye. Kanskje ligger datteren min langt foran meg i denne læreprossessen. Ligger spørsmålet i “Nei, nå har jeg spurt mamma om så mye vanskelig i dag, så nå må jeg gjøre det litt lettere for henne” gaten? Det er ikke alle som stiller like store krav til meg i hvertfall, så når ting går litt galt i fagene, skal jeg jammen ta meg en tur opp på rommet til Therese og telle til ni.
